Pors historie
.......igjennom 104 år

PORS FOTBALL'S HISTORIE IGJENNOM 104 ÅR!

Pors hadde sitt 100-årsjubileum i 2005. Historien startet altså i 1905 med en gjeng guttunger med hjemmelaga ball, årsmøte i en låve og kontingent på 10 øre. Klubben ble stiftet 25. Mai 1905 av Karl Tranberg og Karl Andersen og da under navnet Lyn. På flere årsmøter framover kom det forslag om å melde klubben inn i Norges Fotballforbund (NFF). I 1912 ga NFF en tilbakemelding om at de hadde et krav til å ta opp klubben; nemlig at klubben skiftet navn da NFF allerede hadde to Lyn-klubber (Gjøvik-Lyn og Lyn, Oslo). Dermed kom forslag om navnet Pors etter Myrica Gale - blomsten som vokser i Porsgrunnsområdet og som også har gitt sitt opphav til bynavnet. Heretter var det ingen tvil om hvor klubben hørte hjemme.

Allerede i 1914 var det duket for mange gode kamper og mange seire. Grenland krets bestod på den tiden av bare fire klubber; Larvik Turn, Odd, Storm og Urædd. Fram ble opptatt som a-klubb igjen, og om den siste plassen skulle kampen stå mellom Agnes, Pors og Sandefjord. Pors vant den siste kampen mot Sandefjord med 4-0, og var dermed i A-avdelingen.

Sesongen 1922-23 ble god og stemningen på Vessia betegnes som et "jordskjelv" den dagen storebror Odd ble slått 4-0.

Fotball består av seire og tap og i de påfølgende årene befant Pors seg i en bølgedal. Banen på Grønland ble satt under opparbeidelse og på grunn av flommen i 1927, måtte patriotene fraktes over elva med båt for å se Pors spille kvalifiseringskamp mot Skiens Ballklubb. Pors vant kampen - noe som førte til at enkelte patrioter feiret og jublet slik på hjemveien over elva at båten kantret og folk gikk i vannet! Pors slo Skotfoss 4-0 i dette årete og det ble betegnet som en sensasjon av bladet Sportsmanden. Årsaken var at Pors bestod av unge gutter og at man forventet at de ville tape mot et langt kraftigere Skotfoss-lag. I fokus den gang var en ung og lovende keeper ved navn Aksel Fjeld, som også ble tatt ut på B-landslaget som 22-åring - den første Pors spiller som ble lagt merke til utenfor Telemarks grenser. Da Pors i 1929 for første gang kom til 4. Runde i NM, blir klubben etablert som noe fotball-Norge må regne med.

I 1930 kunne Pors feire sitt 25 års jubileum. På selve jubileumsdagen 25. Mai mønstret Pors alle sine seks fotballag; Old-Boys, A, B og C-lag, junior og guttelag. Borgermester H.E. Kjølseth kastet glans over festen og 65 innbudte fikk også høre formann C. Hugo Webers festtale. I begynnelsen av 1930-årene fikk Aksel Fjeld 4 landskamper som reservekeeper.

I 1934 gjorde Pors en sterk prestasjon i NM og måtte ha en 4. Omkamp mot Sarpsborg. Da var det fotballfeber i byen, og enkelte arbeidsplasser gikk med på uvanlige ordninger. Ved Berg-Hansens mekaniske verksted og enkelte avdelinger ved Porsgrunn Porselensfabrikk ble det for eksempel ordnet med høytalere, slik at arbeidere skulle få høre kringkastingen av fotballkampen. Dessverre tapte Pors 1-0, og Sarpsborg gikk til finalen der de tapte 2-1 mot Mjøndalen.

Planene om en gressbane på Tollnes tar for alvor fart i 1935. Klubben jobber aktivt med dugnader som utlodning, tombola og skytebane - til inntekt for foreningens gressbanefond. I tillegg bidrar Porsgrunn Porselensfabrikk med 250 kroner og Porsgrunns Dagblad starter en kronerulling. I 1935 deltar Erling Olsen, Leif Lindstad og Frank Olsen på B-landslaget.

14. juni 1936 ble Pors Stadion åpnet, og epoken på Grønlands plass der kampene har vært gjennomført siden 1910, er over. Åpningskampen mellom Pors og Mjøndalen trakk 3000 tilskuere, og Pors tapte 3-1. Dette året kom Pors til 5. Runde i NM. For første gang sikret Pors seg plass i kvartfinalen i NM og tapte 6-1 mot sterke Lisleby fra Østfold. På fotballkretsens ting fra 1936 blir porseren Kristian Barth - som har virket i 10 år i fotballkretsens styre og de tre siste som formann - hedret med kretsens gullmerke.

Så kommer krigen og Pors blir som andre idrettsforeninger oppløst av Nazimyndighetene. Fra 1941 og i gjennom krigen arrangeres ingen offentlige fotballkamper, men noen kamper ble riktignok spilt i smug - og treningen ble vedlikeholdt gjennom innsatsen i motstandsstyrkene der de fleste av medlemmene var.

I 1945 kom freden og - tidsnok til at Pors kunne feire sitt 40-års jubileum. Stadion var mer eller mindre ribbet. Tyskerne bygde tilfluktsrom (bunkere) og kanonstillinger der det tidligere hadde vært spilt fotball. Da freden kom var det flotte gressteppet var ødelagt, tribunene revet og området i praksis rasert, men spillesugne fotballspillere lot seg ikke stoppe - og 48 aktive stilte opp på treningsfeltet etter treningen.

Mot slutten av 1940 tallet rykker Pors opp i hovedserien i 1948 og ned igjen i 1949. Desto mer gledelig er det at Karl Skifjeld blir første Porser på A-landslaget (han får til sammen 6 A-landskamper), og at Einar "Jeisen" Gundersen blir reserve på landslaget som skal spille mot England. I tillegg vinner vårt småguttlag Kretsmesterskapet for første gang.

I 1951 blir Karl Skifjeld kontakten av den italienske storklubben Fiorentina, med spørsmål om han vil bli profesjonell fotballspiller. Eneste forutsetning er at hans beinskade leges. Dessverre var skaden verre en forventet og proffplanen ble det ingenting av.

I 1952 kvalifiserer Pors seg for 6. Gang til 4. Runde i NM, men her ser 5842 tilskuere at Pors taper 1-0 mot Kapp.

Sesongen 1955-56 blir svak og Pors berger så vidt plass i landsdelsserien, mens klubben i sesongen 1957-58 igjen spiller seg opp i 2. Divisjon (som det da het). Påfølgende sesong tar igjen cup-feberen Pors, med sterk bortekamp mot Fredrikstad i 4.runde. 3-3 etter full tid og Fredrikstadseier 5-3 etter ekstraomganger avslutter cupeventyret denne sesongen.

1960-tallet starter svakt med nedrykk i 1962 og nye regler for divisjonsoppdeling medfører at Pors i 1963 må starte i 4. Divisjon. Tidlig på 1960 tallet blir tidligere proffspiller fra Østerrike, Karl Panagl, hentet for å trene alle Porslagene i sju måneder. I denne perioden foregår det en fornyelse i Pors og aldersspennet på A-laget strekker seg fra 42-årige Karl Skifjeld til debutantene Morten Røed og Kjell Gundersen som kun er 17-år. Juniorlaget fortsetter å imponere og vinner nesten alt. Arnold Johannesen imponerer med deltakelse på A-landslaget og får i alt med seg 6-A landskamper.

I 1967 kan trener Einar "Jeisen" Gundersen ta med seg Pors opp igjen i 2. Divisjon.

Sommeren 1969 skjer det nesten umulige. Etter en ordinær og jevn vårsesong, ligger Pors på annenplass i serien - hele 5 poeng etter Vålerenga. Det er fortsatt avstanden når 5 kamper gjenstår. Neste runde vinner Pors, mens Vålerenga taper. Så møtes lagene på Pors Stadion i en uhyre spennende kamp som Pors vinner 2-1. Nå leder Vålerenga kun med 1 poeng. I neste kamp mot Eik Tønsberg sliter Pors i øsende regnvær, men to mål på to minutter og Pors leder serien! Neste runde vinner både Vålerenga og Pors. I siste seriekamp møter Pors Stag foran 7000 tilskuere på Pors Stadion. Vålerenga møter Haugar og sliter. Pors leder 2-0 til pause mot Stag, og vinner til slutt 6-0, mens Vålerenga taper. Dermed er Pors klare for toppserien for første (og til nå eneste) gang i klubbens historie.

Pors laget som ordnet opprykket mot Stag bestod av Kjell Madsen, Kåre Bergstrøm, Asbjørn Marthinsen, Arild Weholt, Jan Magnussen, Ragnar Numme, Svein Halvorsen, Kai Gulliksen, Thor Halvorsen, John E. Odden, Øystein Numme, Roy Elseth, Rolf Nilsen, Rolf Askedalen, Basse Hansen og Thorbjørn Gravklev. Etterdønningene av suksessesongen medførte et rekordkort årsmøte der valget ble unnagjort på 10 minutter. Styret i klubbens sesong i toppserien bestod av Rolf Myrmoen (formann), Realf Rollefsen, Jan P. Hansen, Kåre Glad og Asbjørn Wennerød.

Sesongen 1970 i toppserien medførte nedrykk etter en svak høstsesong. Ragnar Numme ble overrakt pokal fra Norsk Hydro for spill i samtlige ni hjemmekamper denne sesongen. Sesongen etter blir tung og Pors overlever så vidt i 2. Divisjon. I 1974 må Pors ta den tunge veien ned i 3. Divisjon (på målforskjell - ett mål skiller). Mange av sakene på styremøtene i denne perioden dreier seg om penger og inntekter. I alle disse årene på begynnelsen av 1970-tallet spiller juniorlaget en fremtredende rolle innen norsk juniorfotball. Det blir en lang rekke med krets- og telemarksmesterskap og god innsats i NM. I 1973 kommer laget til finalen og møter Brann. Det blir en maratonthriller som krever hele 5 oppgjør, der det ender med at Pors vinner 2-1 etter scoringer av Finn Morten Steen og Brede Halvorsen og Pors vinner sitt første norgesmesterskap i historien. Laget bestod av Agnar Vee-Haugen, Ivar Realfsen, Finn Morten Steen, Runar Weholt, Nils Bjerketvedt, Jørn Hansen, Brede Halvorsen, Vidar Sogn, Helge Lillefjære, Nils Frønes, Espen Gundersen, Svein Aaltvedt, Rune Frønes, Runar Breiland og Morten Paulsen. Trenere er Einar Jeisen Gundersen og Hallvard Bjørnstad.

I 1976 medfører også en ny milepæl for Pors da klubben for første gang stiller et damelag.

I 1978 rykker A-laget opp i 2. Divisjon igjen, etter 4 magre år i 3. Divisjon. Det er store forhåpninger foran sesongen og laget leverer! 19 av 22 seriekamper gjennomføres uten tap og i siste seriekamp borte mot Fredrikstad sikrer Pors kvalifiseringspill til 1.divisjon foran et fullstappa Fredrikstad Stadion (11000 tilskuere). Pors taper klart mot Molde i kvalifiseringen.

I 1980 spiller Jan Magnussen sin kamp nr. 400 for Pors (alle kamper inkludert). Juniorlaget markerte seg sterkt - vant både eliteserien og kretsmesterskapet og vant Norway Cup, med blant annet Jan Halvor Halvorsen på laget. Laget spiller også NM finale og taper 2-0 mot Brann.

I 1981 oppnår A-laget igjen kvalifisering til 1. Divisjon, og igjen er motstander Molde. Tap mot Molde og seier mot Brann, holder ikke i forhold til målforskjell - men igjen var Pors svært nær et opprykk.

I 1983 ansetter Pors for første gang en heltidsansatt trener, i Rolf Svensson. Pors er nå den eneste Telemarksklubben i 2. Divisjon, siden Odd er henvist til 3. Divisjon. Pors jobber for å bli en klubb for hele Porsgrunn og flytter dette året hjemmebane til Kjølnes. Året blir en sportslig suksess og vi havner igjen i kvalifisering til 1. Divisjon. Motstandere er Strindheim og Brann. Det blir tap mot Strindheim (med Pors'er Terje Bråthen på laget) og uavgjort med Brann, noe som medfører at Strindheim rykker opp. Rolf Svensson blir bare i Pors denne sesongen og året etter kommer det en skotte til byen. Ian Crawford tar over som trener, men det blir ingen sportslig suksess og laget rykker ned i 3. Divisjon.

Etter noen tunge år i 3. Divisjon, gjennomfører Pors en kjempesesong i 1988 - under ledelse av Lars Borgar Waage og Jan Magnussen. Lagets 22 kamper gjennomføres uten tap (19 seire - 3 uavgjorte - 0 tap), og Pors er igjen i nest høyeste divisjon som Telemarks beste lag.

Laget bestod av; Per William Nilssen, Espen Gundersen, Terje Isaksen, Bent Tommy Larsen, Terje Bråthen, Hans Olav Berge, Tor Arne Stølan, Erik Skretveidt, Jon Arve Olsen, Arvid Tveit, Jarle Steen, Einar Rossbach, Birger Kittilsen, Kjell Inge Davik, Gøran Heimdahl, Terje Bordi, Peter Aam, Jarle Rognlien, Erik Wickmann og Tor Dreyer.

I perioden 1989 - 1991 spiller Pors i nest øverste divisjon, men kjemper fra midten av tabellen og nedover. I 1990 spiller Per William Nilssen sin siste A-kamp for Pors og var dermed mestspillende i serie og cup igjennom tidene, med 287 offisielle kamper for klubben. I 1991 opprettes tippeligaen i norsk fotball, og gamle 2. Divisjon blir 1. Divisjon. 1992 sesongen ender med nedrykk og store økonomiske utfordringer. Takket være aktive Porsere, blir "Pors på fote" igangsatt og klubben får etter iherdig arbeid kontroll på gjelda. I perioden fra 1993 - 1995 sliter klubben i 2.divisjon.

I 1995 skjer det noe; Grenland Fotball blir etablert for å styrke samarbeidet om fotball i Grenland mellom de tidligere erkerivalene Odd og Pors. Sportslig må Pors imidlertid vente helt til 2003. Etter tolv år i 2.divisjon rykker Pors opp igjen i 1. Divisjon. Opprykket er klart allerede i september. Laget denne sesongen ble ledet av trener Dag Eiliv Fagermo og stallen bestod av; John Erling Kleppe, Fredrik Nordkvelle, Svein Roger Dahlen, Frode Klingberg, Marius Solberg, Bård Andre Nilssen, Erik Pedersen, Thomas Bråthen, Sandro Occhipinti, Vetle Odden, Torkild Lorentzen, Knut Stian Knutsen, Kjell Gunnar Ildhusøy, Ole Halvor Kolstad, Tore Arne Sannerholt, Trond Viggo Toresen, Jan Erik Suarez, Terje Isaksen og Christer Fjellstad. 12. Oktober 2003 åpnes også den nye kunstgressbanen.

2004 blir et tøft år da formaliteter i forhold til overgangspapirer medfører at Pors trekkes 2 poeng, 4 spillere får ikke spille før etter 1. Juli og bøtelegging. En god høstsesong og litt hjelp av "Fru Fortuna" medførte at laget overlevde.

I 2005 fylte Pors 100 år og i jubileumssesongen bestod trenertrioen av Lars Borgar Waage, Brede Halvorsen og Erik Pedersen. En brukbar åpning på sesongen med blant annet over 1000 tilskuere medførte optimisme. Sesongen ender med en god 6. Plass, med Stabæk som serievinner.

2006 sesong blir en stor nedtur og nedrykket til 2. Divisjon blir en realitet med hjemmetap 1-5 mot Aalesund i siste kamp, og ingen hjelp av Strømsgodset mot Løv-Ham.

I 2007 ender Pors midt på tabellen i 2. Divisjon, etter å ha ligget ned mot bunnen i september. Styret så seg nødt til å iverksette tiltak og trenerskifte ble gjennomført i september. Pors gjennomførte en god avslutning på sesongen under ny trener Brede Halvorsen.

2008 sesongen ble oppløftende. Trenerteamet bestående av Brede Halvorsen og John-Erling Kleppe fikk mye ut av ressursene og hang lenge med i kampen om opprykk til 1. Divisjon. Pors kom også til 3. Runde i cupen og møtte Strømsgodset på Marienlyst. Tross tap 5-2 var det oppløftende og godt gjennomført kamp av Pors. John-Erling Kleppe rundet i løpet av sesongen 250 offisielle kamper for Pors og er klubbens toppscorer igjennom tidene, med sine 125 mål. En annen viktig milepæl i 2008 sesongen var klubben første kretsmesterskap på jentesiden, da J14 ble kretsmestere.
2009 ble svært oppløftende. Vi ble nummer 2 i avdelingen etter Strømmen som rykket opp til Adeccoligaen. Laget presterte en av våre beste høstsesonger noen gang med 13 seire og 1 uavgjort på de siste 14 kampene. Dette til tross for at stallen ble mindre rett over sommerferien. I cupen tapte vi 1-2 hjemme mot Notodden, der vi traff igjen en gammel Pors kjempe i Notodden-trener Jan Halvor Halvorsen. Hovedtrener Brede Halvorsen og assistenttrenere Truls Wallestad og John-Erling Kleppe fikk mye ut av årets stall og la et godt sportslig fundament for videre utvikling.
Sportslig var 2010 sesongen totalt sett en stor skuffelse for vårt A-lag. Vi hadde vår dårligste sesongstart på mange tiår, med bare 2 poeng på 6 kamper. Vi tok 27 av 37 poeng på hjemmebane og etter en meget svak prestasjon hjemme mot Odd 2 i mai 2010, var vi ubeseiret på hjemmebane. I cupen tapte vi hjemme i første runde mot Bærum SK. Pors endte på en svak 9. plass. Vetle Odden ble ansatt som hovedtrener vinteren 2010, da i to-spann sammen med John-Erling Kleppe. Odden trakk seg i august. John-Erling Kleppe spilte samtlige 27 offisielle kamper i 2010 sesongen og rundet i siste kamp 300 offisielle kamper for klubben. På årsfesten fikk han æresprisen, og det medfører at hans draktnummer 13 blir fredet når han engang i framtiden legger opp som spiller.
Kjetil Fosse ble ansatt som hovedtrener før 2011 sesongen. Kjetil, som er ekte Porsgrunnsgutt fra Bjørkedalen, har erfaring fra Odd, Bodø/Glimt og som dametrener for Kattem i toppserien. 2011 ble en nervepirrende sesong. Pors serieåpnet med seier hjemme mot Førde. Derfra ble vårsesong særdeles tung.Med kun 13 poeng på elleve kamper - lå Pors 3 poeng over nedrykkstreken før sommerferien. Det gikk trått utover høstsesongen og Pors havnet i nedrykksstriden. 3 runder før slutt llå Pors på nedrykksplass. Før siste kamp hjemme mot Nest Sotra, lå Pors nest sist. I tillegg til at Pors måtte slå Nest Sotra, måtte andre resultater gå vår vei. Og hvilken spenning det var. pors hadde kontroll på Nest Sotra og ledet denne kampen, men det var på andre arenaer spenning stod. Viking 2 og Odd 2 møttes i Skien, og der måtte ikke Viking 2 vinne. Da de tok ledelsen så det mørke ut. Odd 2 utlignet imidlertid - og da kampen ble blåst av sikret Pors plassen med minst mulig margin. Gledestårer og jubel. En svært svak sesong der Pors altså reddet seg med et nødskrik, blant annet på grunn av elendig bortestatistikk. I cupen tapte vi etter ekstraomganger mot Ørn Horten i Horteni 1. runde.
2012 sesongen ble også svak. Pors begynte også med seier her. Nest Sotra ble slått hjemme. Deretter gikk det veldig trått og etter 11 kamper hadde Pors kun 10 poeng og lå nest sist. Etter 14 kamper lå Pors under nedrykksstreken og det begynte å haste. Med 7 seire på de siste 9 kampene endte sesongen imidlertid godt, og Pors havnet rundt midten. I cupen tapte vi hjemme mot Sandefjord i 2. runde.
Etter mange sesonger på et utslitt dekke på Pors Stadion, lot deg seg ikke lenger å gjennomføre kamper der. Hovedarenaen for 2013 ble flyttet til treningsbanen; bane 2. Brede Halvorsen og Truls Wallestad ble ansatt som nye trener for 2013 og 2014.

Historieutdrag hentet fra boka "Pors 100 år på Vessia" - Gro Jørgensen og Duddi Kjellevold Rød. Boka fås kjøpt ved henvendelse til IF Pors.Skriv inn tekst her

Takk!